LIBANON

Processed with VSCO with hb1 preset

Nå er det nesten syv uker siden vi ankommet kystbyen, Beirut. Det er skikkelig deilig å se hav, gress og fjell med snø på toppen igjen. Libanon har så og si alt og vi digger det, men mest av alt digger vi det på grunn av folkene. Vi har blitt tatt i mot med åpne armer. Dersom dere enten besøker Jordan eller Libanon kommer dere til å bli overrasket over gjestfriheten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJes 29:17 ”Ennå bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark skal bli aktet som skog”

Her jobber vi gjennom Stefanusalliansen i Resurrection Church Beirut (RCB) som er en baptistkirke. Det er en voksende og nytenkende evangelisk kirke her i Beirut. Per dags dato er det tre gudstjenester i hovedkirken, slik at alle som vil kan komme. Noe som også er ganske kult er at den ene gudstjenesten vises på Sat 7, som er en kristen tv-kanal i Midtøsten. Altså hver søndag er det mer enn 3 millioner mennesker som får med seg gudstjenesten til RCB. Ikke nok med det, men denne kirken hjelper de syriske flyktningene, noe få kirker gjør i Libanon. Grunnen til at det er så få libanesere som ønsker å hjelpe syrerne er fordi Syria okkuperte Libanon i  nesten 30 år, fra 1976 til 2005. RCB har stått fram som et godt eksempel på tilgivelse og nestekjærlighet, og er framtidsrettet i alt de gjør.


IMG_0928-820x410Matt 6, 14 ”For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere”

Vi kan med hånden på hjerte si at dagene kommer til å bli fylt opp med jobbjobbjobb. Det er skikkelig gøy.

Elena og Peder har startet et sosialt fritidstilbud for syriske flyktningbarn i Nabaa. Dette fritidstilbudet er to timer to dager i uken, og de barna som kommer hit er barn som ikke har fått plass på skole og generelt bare henger på gaten eller rundt foreldrene sine. Det går i leker, spill, oppgaver, sang og dans. Gjennom disse aktivitetene vil de lære barna litt engelsk, dele fra Bibelen og Guds kjærlighet. Dette programmet er helt nystartet, og det er vi som har hovedansvaret for å drive og gjennomføre det så lenge vi er her, noe som er utfordrende og veldig spennende og interessant. Resten av dagene jobber Elena og Peder på kirkekontoret i tillegg som hjelpelærere på LSP. LSP er en slags skoleerstatning for syriske flyktningbarn.

Processed with VSCO with hb1 preset

Processed with VSCO with hb1 preset

Mens Ingunn og Ragnhild jobber på GROW.  En kristen barnehage som blir støttet av RCB. Det er for de som ikke har råd til å sende barna sine til en vanlig offentlig barnehage. Her møter vi barn (1-4år) fra mange forskjellige land som Syria, Egypt, Filipinene, Libanesere og Armenia. Flere av barna er fra familier som ikke vet hvordan de skal oppdra et barn. Det vil si at barna kommer til barnehagen med mange behov. Det er veldig utfordrende, spennende og et givende arbeid, og ekstra gøy er det når vi får gode relasjoner med barna og lærerne. Etterpå drar vi til kirken og hjelper til på LSP sammen med Elena og Peder.

Processed with VSCO with g3 presetIngunn jobber i avdelingen der barna er 2,8 – 3,2 år. Hver gang hun kommer på jobb spurter barna mot henne for å gi henne nuss på kinnet og en god klem. De har blitt veldig glad i henne. 

Processed with VSCO with a5 presetHer hadde vi pysjamasdag, noe som skapte god stemning. 

Processed with VSCO with a5 presetDe har blitt veldig glad i henne. Bare se på dette bildet her ^

Processed with VSCO with b1 presetRagnhild jobber i avdelingen for de minste barna og de er 1,0 – 1,4 år gamle. 

Processed with VSCO with fs4 presetHabibti = hjertet mitt og I LOVE YOU blir brukt mye i Ingunns og Ragnhilds hverdag.


Ikke nok med det, men på søndager er vi så heldige som hjelper til på søndagsskolen i kirken vår. Ragnhild er med barna fra 3-5 år, Elena fra 6-7 åringer mens Ingunn og Peder er med 8-10 åringene.

Processed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with hb1 presetProcessed with VSCO with fn16 preset

Vi kan med hånden på hjertet si at vi trives i Midtøstens Paris.

 

Advertisements

Overnatting

Heihei! For en uke siden var vi så heldige. Vi fikk nemlig overnatte hos hver sin irakiske flyktningfamilie. Det var både spennende og litt utfordrende. Alle ankom sin familie ved formiddagen og ble hentet igjen dagen etterpå.

Peder:

Da jeg først hilste på familien jeg skulle bo hos, ble jeg umiddelbart spurt om jeg var sulten. Jeg takket ja, og fikk servert kylling som faren i huset hadde slaktet selv samme dag! Gjestfriheten var upåklagelig, og det lille de hadde, delte de med meg uten å blunke. Vi ble sittende en stund og prøve å kommunisere, og de kunne ca. Like mye engelsk som jeg kunne arabisk. Allikevel fikk de vist litt fra livet sitt, før de dro fra Irak, og ved hjelp av mye kroppsspråk klarte vi til en viss grad å forstå hverandre. De var også veldig nysgjerrige på Norge, Så jeg tok i bruk Google oversetter, og viste de bilder hjemmefra. Det var stor stas! Familien bestod av mor og far og 3 gutter; en på 20, en på 18 år, og en liten sjarmør på 4. 20-åringen spurte meg om jeg spilte FIFA, og utfordret meg til noen matcher med FIFA 07 på en knøttliten TV, som de hadde fått i gave fra bestemoren sin i Irak. Det var veldig gøy å kunne gjøre noe vi begge likte godt, som ikke trengte all verdens kommunikasjon.

Etter det dro vi ut i Madaba og han viste meg alle de beste stedene for å spise (og røyke shisha). Så satte vi oss på cafe, hvor folk spilte kort, og vi fikk være med en liten stund. Jeg skjønte ikke så mye av det vi spilte, men jeg gjorde det visst ikke så verst. Så dro vi tilbake til huset, og spise middag. Jeg fikk servert mer og mer, og tilslutt måtte jeg rett og slett si stopp, for jeg tror ikke de hadde gjort det av seg selv. Så gikk det mot kveld, og jeg var nesten tom for strøm på mobilen. Jeg prøvde å formulere at jeg ikke hadde med lader, men trengte strøm for å vite når vi skulle dra dagen etterpå. Etter mye misforståelser skjønte de hva jeg mente, og før jeg fikk sagt noe var 18-åringen ute av døren. Han kom tilbake etter 5 min, og hadde kjøpt en lader til meg, noe jeg absolutt ikke var forberedt på.. dagen etter måtte vi dra relativt tidlig, så etter frokost sa jeg hade til familien. Det var en utrolig opplevelse å få se deres gavmildhet og takknemlighet for at jeg var der, selv om vi ikke alltid forsto hverandre. Jeg er utrolig takknemlig for måten de tok meg imot, så jeg fikk muligheten til å gi litt tilbake uken etterpå. Gavene jeg hadde med var små, men samtidig var de uendelig store for dem. Det var en fantastisk opplevelse

27017341_1655149284542216_532001705_o

Elena:

Min familie besto av mor, far og to barn; en jente på 9 og en gutt på 5. Moren hadde mista sin egen mor fordi hun ble skutt av IS, og dattera hadde blåmerker i ansiktet fra lærere på skolen hun nå gikk på. Selv om det var to barn i huset så brukte jeg mest tid sammen med moren. Jeg ble kjent med en dame som hadde et stort hjerte for Jesus og elsket alle rundt seg. Hun hadde verdens fineste smil, og hun kunne glede seg over og le av de aller minste ting. Hun satte atmosfæren i familien, og den var preget av å aldri klage men å være takknemlig for hva du har, utrolig mye kjærlighet. Det som gjorde mest inntrykk var hvor takknemlige de var for at jeg var der. De serverte meg all maten som fantes i huset og trygla meg om å komme tilbake, helst så ville de at jeg aldri skulle forlate dem. Det slo meg hvor ensomme de måtte være. På kvelden hadde jeg en fin tårevåt stund med familien hvor jeg sang noen norske lovsanger for dem etter deres forespørsel. Det var utrolig å se hva Gud kunne gjøre for denne familien gjennom meg, en middelmådig norsk attenåring. Familien følte seg sett, rørt og elsket, og jeg tror ikke det var noe jég spesielt klarte å prestere, men at det er Gud som sto bak.

26829764_1734055723325195_1574048961_o
Ingunn:
Min familie bestod av en mor og en far som hadde 4 barn. En fantastisk familie med en enorm gjestfrihet og glede. De tok meg skikkelig godt i mot, og ville virkelig bli kjent med meg til tross for litt språkproblemer. De snakker arabisk og syriani, et språk de fleste kristne familier fra Irak snakker. Familien hadde kommet til Jordan for 9 måneder siden, som flyktninger fra Irak. I Irak ble huset med alt de hadde brent ned av muslimer, og de måtte flykte. Nå bor de i et lite hus, og faren er den eneste som tjener litt penger i måneden, fra et mosaicarbeid i kirken. Egentlig har begge gode utdanninger, men de får ikke lov til å jobbe i Jordan. Tre av barna går på skole. Den minste gutten som var 4 år skulle egentlig gå i barnehage, men de hadde ikke råd til det, så han er hjemme hele dagen og kjeder seg.
Det som gjorde mest inntrykk på meg var hvor få rettigheter, og hvor lite de hadde å fylle hverdagen med, kjærligheten de hadde for hverandre og gjestfriheten. De la seg klokken 02/03 om natten, stod opp til skole og jobb, og deretter sov helt til middag på kvelden. Barna hadde svært få leker, og mye av tiden ble brukt foran tven. Hjemme kjedet seg ekstremt mye, og det eneste de hadde å se frem til i uken var fredager når de dro på gudstjeneste. Til tross for dette har troen aldri vært viktigere for de. Moren fortale at det er Gud som har gir henne motivasjon til å stå opp, håp og styrke til å fortsette hver dag. Noe som er veldig inspirerende. Jeg er veldig takknemlig som fikk gleden av å bli kjent med de!

 

26655475_1585815401508450_1244458366_o26655119_1585815444841779_2140642694_o

Ragnhild:

Jeg var så heldig at jeg fikk besøke en familie på tre, snart fire, familiemedlemmer. Da jeg kom til stedet ble jeg tatt godt imot av moren og datteren. Moren var ganske stille og var for det meste på kjøkkenet og lagde mat,kjempegod mat, mens jenten lekte i stuen. Jeg tilbrakte mesteparten av tiden med jenten som var fire år. De snakket ikke engelsk men litt arabisk. Syriac var hovedspråket deres. Det sier seg selv at det ble lite verbal kommunikasjon mellom meg og de voksne. Da var det godt for meg å kunne være med fireåringen. Der kommuniserte vi gjennom lek, fantasi og kroppsspråk.

Familien kom til Jordan for 6 måneder siden som flyktninger fra Irak. På grunn av de språklige utfordringene forstod jeg ikke så mye av historien deres, men jeg var så heldig og fikk se i flere fotoalbum fra tiden deres i Irak. Det var nok det som gjorde mest inntrykk på meg: å se bilder av utdannede, høyt respekterte og elskede familiemedlemmer, og bli fortalt at disse ble bortført av IS. Det flotte og møblerte hjemmet de tidligere bodde i var vekke nå. Sprengt til støv og småstein. Jeg ble utrolig trist og lei meg når dette kom så nært inn på meg. Selv om jeg ikke er noen psykolog, kunne jeg merke at de var sterkt påvirket av det de hadde vært igjennom. Heldigvis hadde de Jesus i hjertet. Moren tok med jenten sin i kirken for å be hver dag. Faren i familien forsørget de på en eller annen måte… Ellers gjorde de ikke så mye i hverdagen sin, fikk jeg inntrykk av. Selv om begge to hadde en god utdannelse, var det ikke lov for irakiske flyktninger å jobbe i Jordan, noe som gjorde det ekstra vanskelig for dem. Begge foreldrene var godt utdannet, men i Jordan får de dessverre ikke brukt potensialet sitt, følt seg litt nyttig eller ikke minst fått noe annet å tenke på enn frykt og usikkerhet.

Til tross for alt de hadde opplevd, var de utrolig gjestfrie og hyggelige mennesker. Jeg er så takknemlig for at jeg kunne bli litt kjent med de, høre og se deres historie,- og å få kunne være litt storesøster igjen.

 

Processed with VSCO with fp1 preset

Lykke

Dagen i går var en sånn dag da solen var det eneste som kunne sees på himmelen. En sånn dag. Så mye latter, humor og hjertevarmende samtaler. Klokken ti om morgenen befant vi oss i bilen til Bartouli og kjørte avgårde til Dødehavet. Casey styrte musikken, mens firerkløveren bak sang for full hals på gamle klassikere som Jailhouse Rock, av Elvis Presley.

Processed with VSCO with fn16 preset

Vi er så heldige som har fått gode venner på den lille tiden vi har vært her, blant annet Bartouli og Casey. Casey er en karismatisk amerikaner som har levd et veldig interessant og utradisjonelt liv han deler ærlig om, og han har spesielt blitt en god venn for Peder. Bartouli er en useriøs, men omsorgsfull type som alltid har noe tull på lager, og får oss alltid til å le. De guttene har blitt litt som storebrødre for oss jentene, fordi de alltid passer på oss og er så omsorgsfulle.

Vi ankom Dødehavet og spenningen var på topp, tenk å bade i Dødehavet! Det må vel alle ha drømt om? Vi hoppa i badeklærne, så sømmelig som vi klarte det, og tråkka veien vår ut i det salteste stedet man kan tenke på seg. Temperaturen var overraskende nok perfekt selv om vi er i vintersesongen. Ekstra avslappende var det også, siden det nærmest er umulig å ikke flyte. Det ble mye badesprell, lek og moro, og vi kan vel si at vi følte oss litt som barn. Noen av oss testet lesemulighetene for å sjekke om mytene stemmer. Konklusjonen? Mytene stemmer! Og dermed ble det høytlesning fra Bibelen i vannet. I tillegg så prøvde vi å smøre hele kroppen inn med leire fra Dødehavet, som i følge våre kilder (Casey), kan reversere aldringsprosessen.

Processed with VSCO with ke1 preset

Processed with VSCO with ke1 preset

Processed with VSCO with ke1 presetProcessed with VSCO with ke1 presetHøytlesning fra Bibelen

Processed with VSCO with ke1 preset

Processed with VSCO with ke1 preset

Processed with VSCO with ke1 preset

Etter Dødehavet gikk road tripen videre opp til Mount Nebo, stedet hvor Gud viste Moses det lovede land. Det lovede land fikk vi dessverre ikke sett på grunn av tåke, men noen av oss fikk gåsehud allikevel. Turen ned igjen var fylt med idyll. Harmonien mellom avslappende musikk, og kveldssolen som farget det rødlige ørkenlandskapet ble en perfekt avslutning på fridagen.

Processed with VSCO with kp2 presetCasey og Peder speider utover Det Lovede Land.

Processed with VSCO with fr4 preset


Dagens tabbe: Ragnhild gikk rundt hele dagen og tok bilder med kameraet sitt, men det viste seg på vei hjem at hun glemte å sette i minnekortet. Dermed hadde vi bare mobilbilder fra vår kjære venn Bartouli til å legge ut her.

The International Children´s Day

Hei godtfolk! På mandag var vi så heldige som fikk være med på å dele ut barnebibler til to forskjellige kristne skoler i Amman. Ja, det er kristne skoler, men de fleste av barna er “kristne på papiret”. Det vil si at kristendommen fort bare kan bli noe en kun har i passet sitt. Mange av de vi besøkte hadde ikke hørt om Bibelen. Men hurra! Bibelselskapet i Jordan gjør en fantastisk jobb med akkurat det. Er det noe Bibelselskapet kan er det utlevering av Bibler, i tillegg til at de viser en enorm kjærlighet til alle rundt seg. Bare fordi det er ulovlig å drive evangelisering til muslimer, stopper det ikke Bibelselskapet fra å finne andre måter å formidle Guds kjærlighet. De ansatte er helt fantastiske, og det at samtlige elsker det de driver med gjør hele arbeidet dere så utrolig ekte.

Det at bibelselskapet er gode på å vise kjærlighet er helt essensielt og ekstremt betydningsfullt, i og med at det er mange som går med følelsen av at de har liten verdi. Når samfunnet forteller folk at kvinnen er til for å tjene mannen, og ingenting annet, har det naturligvis store konsekvenser for den enkelte. Av den grunn sniker mørket seg innpå, og den bringer håpløshet, tomhet og frykt med seg. Det kunne vært oss: meg, deg. Men det er det ikke. Alt vi vil er å vise kjærlighet. Behandle de som Guds mesterverk. For vi skal elske akkurat de som ikke elsker seg selv, så de kan se verdien de faktisk har.

Det er selvfølgelig ikke slik overalt her i Jordan, men det er allikevel med å prege samfunnet på ulike måter. Når det er sagt, så er det også mye vi kan ta til oss og lære av kulturen her: blant annet det tydelige fokuset på familien. I alle avgjørelser som blir tatt, er det viktig at hele familien får være med i diskusjonen, og helst skal alle være enige om hva som skal bli gjort. Det er altså ikke vanlig å flytte ut før man er gift. Før den tid får man både mat og ly hos foreldrene. Familiene her holder sammen, og det er viktig å bruke tid på det relasjonelle innenfor familien. Er det en i familien som flytter, kommer gjerne hele storfamilien og hjelper til. Om ett lem lider, lider alle lemmene sammen med det. Eller om ett lem blir æret, gleder alle lemmene sammen med det. Det er jo flere sider ved en sak, så det at familien er viktig kan også være utfordrende. Det kan være veldig vanskelig å ta individuelle valg som familien ikke er enig i, som for eksempel å konvertere, velge livspartner og jobb. Dette er elementer som jo går utover hele familien, men samtidig er det valg som kan påvirke livet ditt veldig negativt om det er et dårlig valg for deg selv.

Processed with VSCO with ke1 preset

Som dere ser er det Peder som bærer boksene. Er du mann, skal du bære. Ja, det er på grunn av stolthet og machokultur. Det er det mye av her nede.

Processed with VSCO with ke1 presetDet var ingen som sto stille her ute for å si det sånn! Vi var definitivt veldig glade for å se at både gutter og jenter spilte, det er viktig, og noe man ikke ser ellers i samfunnet.

Processed with VSCO with av4 presetHer venter vi i spenning med vår flotte sjef og venn Haya. Det er et privilegium å få jobbe med henne. Hun kan det å få andre opp og frem, og er ikke akkurat dårlig i det hun driver med!

Processed with VSCO with kx4 presetFør jobbet Haya som lærer og dette var noe som skinte gjennom….

Processed with VSCO with fn16 preset

Processed with VSCO with fn16 preset

Processed with VSCO with fn16 preset

Processed with VSCO with fr4 preset

Processed with VSCO with fr4 preset

 


Resten av uken har vi vært hjelpere på Alliance Academy som både er en barnehage og skole her i Amman. Det har både vært lærerikt og veldig koselig å tilbringe mye tid med små barn, men dagene ble også ganske lange og slitsomme, da vi måtte stå opp kl. 5 for å rekke skolebussen. Heldigvis fikk noen av oss sove på bussen eller lest Bibelen (ja, nå kan man lese bibelen offline på YouVersion), så det har gått veldig fint. En viktig motivasjon for oss var å se lærere, og øvrige ansatte, som elsket det de holdt på med. De var strenge (noe de måtte være, for enkelte klasser var langt over gjennomsnittet energiske), men de var fantastisk dyktige på å se hver enkelt. I tillegg viste de en god porsjon tålmodighet rundt barna. Dette gjorde at vi på tross av lange bussturer, og litt venting, var veldig takknemlige for å få hjelpe til på ulike måter. Det var også veldig fint å høre at vi ble satt stor pris på, og vi er glade for at arbeidet ble til gjensidig velsignelse.

For en start

Heisann, godtfolk!  Nå er vi kommet oss til rette i Amman. Gu så heldige vi er. Vi bor rett nedenfor  “Rainbow Street” og ovenfor “Downtown”. Lettere sagt midt i sentrum. Allerede på fredagen var vi med Bibelselskapet sitt HOPE team til en Ortodoks kirke her i Amman. Siden det var første gangen, var vi med som gjester og så hvordan de hadde “søndagsskole” for barna. I og med at Jordan er et Islamsk land har de fleste fri fredag og lørdag, og dermed holder de “søndagsskolen” på fredager.

Processed with VSCO with av4 presetHerlig utsikt fra gaten vår

Processed with VSCO with e4 presetProcessed with VSCO with c6 preset

En av mange koselige restauranter i Amman. I løpet av de første dagene har vi fått smake forskjellig jordansk mat. Vi må ærlig si at det er mange nye, interessante smaker. Noe av det vi lærer oss å like er kaffen her nede, tyrkisk kaffe. Det er kaffe blandet med sand, og ofte en hel del kardemomme. Heldige Peder likte den nye vrien med en gang, mens resten har fortsatt litt å lære.

Processed with VSCO with kp2 presetRoman Theatre

De siste dagene har vi også vært på sightseeing rundt omkring i Amman. Her har vi fått sett mye spennende. Særlig dette romerske amfiteatret, som trolig ble bygget rundt 100 år etter Kristus. Processed with VSCO with kp2 presetPeder, Elena, Ingunn og Ragnhild. 

Processed with VSCO with fp8 presetUtenfor The New Life Church. IMG_3710

I tillegg til sightseeing har vi vært på utkikk etter en menighet vi kan gå i. Ettersom de fleste kirkene her nede er på Arabisk, er det ikke fullt så mange vi kan velge mellom. Heldigvis jobber vi med supre folk, som tipset oss om The New Life Church. En kirke som oversetter fra Arabisk til Engelsk. Dit dro vi søndags morgen, men uheldigvis hadde de akkurat sluttet med tidlig gudstjeneste. Det resulterte til at vi gikk og lette etter en gudstjeneste i nærheten, uten hell. Vi prøvde igjen på kvelden og da var det gudstjeneste der. Hurra! Vi ble tatt godt imot, og pastoren i kirken virker utrolig dyktig. Etter gudstjenesten ble vi invitert til en bursdagsfeiring for en som går i menigheten. Det ble god stemning, og noen nye bekjentskap.

Mandag morgen fikk vi endelig møte mentoren vår her i Jordan. For en dame. Wow! De neste tre ukene skal vi ha undervisning med henne om språk, kultur og religion. Det er noe vi synes er interessant, og ser frem til å lære mer om. I morgen er vi invitert hjem til henne på en typisk jordansk frokost, så vi gleder oss til enda flere smaksopplevelser.

Hvem er vi?

Processed with VSCO with 1 preset

Salaam aleikum. Nå er det bare få dager til vi sitter på flyet på vei ned til Amman, hovedstaden i Jordan. Det er mange følelser i sving, men teamet gleder seg. Nytt land, klima, mennesker og en helt annerledes kultur. Der skal vi jobbe som frivillige gjennom Bibelselskapet. Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt hva vi skal bidra med, er vi veldig motiverte for å bli kjent med barn og unge, og lære av dem.

Processed with VSCO with 1 preset

Ingunn Hauge. Sjef. Jente fra sotra som alltid setter et smil på folks munn. Hun er utvilsomt et sprudlende vesen, samtidig som hun er teamets dovendyr. Har du en dårlig dag er dette jenta du kommer til, selv om du mest sannsynlig finner henne i bare undertøy. Ingunn er en jovial type krydret med mye intelligens, gode refleksjoner og mange kloke innspill. Til tross for at hun er litt konfliktsky passer hun bra som teamets leder, fordi hun ønsker det beste for alle.

Processed with VSCO with 1 preset

Elena Teigen er gruppens internasjonale innslag. Hun snakker både bulgarsk, russisk, engelsk og norsk. Denne jenta er initiativrik og er alltid med på noe gøy. Du ser henne sjelden sitte i ro, og kan fint ha en samtale med alle elevene på skolen i løpet av en skoledag. I tillegg er hun svært omsorgsfull og passer på at alle har det bra. Er det noe Elena vil eller mener, nøler hun ikke et sekund med å si ifra! Ellers er hun rapportansvarlig i teamet, noe som passer bra siden hun er god på å få ting gjort.

Processed with VSCO with 1 preset

Peder Skjeldal  er en gullklump av en gutt fra Holmestrand. Med sin bakgrunn i militæret er han teamets mest disiplinerte, og den vi jentene kan stole på hvis noen prøver på noe tull. Peder har en ståpåvilje som få kan måle seg med, han elsker utfordringer og er alltid snar med å bidra der det trengs. Heldigvis er Peder tålmodig, noe som kan komme godt med når vi jenter kan være litt treige. Han har kontroll på så mangt, inkludert økonomi. Peder er altså teamets økonomiansvarlig, som er gunstig i og med det er mye shoppinghormoner i teamet. Ellers gleder vi oss til å høre mer av Peder sine dusjkonserter!

Processed with VSCO with b1 preset

Ragnhild Nilsen aka Rags er ei blid og smilende jente fra Sotra. Hun bidrar med sin entusiasme og omsorg for andre. Ragnhild er spesielt glad i Guds skaperverk, og tar seg gjerne en tur i naturen. Hun liker å fange gode og morsomme øyeblikk på kamera. Derfor er hun perfekt som blogg- og PR ansvarlig i teamet, til tross for at hun noen ganger bruker kompliserte ord hun egentlig ikke vet betydningen på. Vi er utrolig heldige som har en så omtenksom jente med oss, for hun ser hver enkelt og bryr seg om de hun har rundt seg.